Biljard e smud.

På tur med Tronesmafiaen – Vålerenga

Enhver anledning der hele gjengen samles pleier å være ganske stor. Tidligere har dette vært store anledninger som nyttårsfeiring med brask og pang, diverse galskap om sommeren og som regel klarer vi å bli enige om en dag der alle møtes på Sandnes Kebab i løpet av et halvår. Så: når hele Tronesmafiaen klarte å befinne seg på samme sted så måtte det være noe såpass storslått som den gangen Sandnes Ulf skulle kjempe om å unngå enda en nervepirrende (og dyr, med tanke på kjøringen involvert fra Volda til Ranheim) runde med kvalik.

Vi skal ikke gå inn i så altfor store detaljer, men vi klarte å finne en sykt sweet biljardspot (se bildet) som vi tilbrakte en del timer på, kvelden før kampen. Esben må sies å være den ubestridte «Don Corleone» i gjengen når det gjelder biljard, men Joakim viste seg å være en mer enn verdig motstander med noen skjenk innabords. Hvis det er en ting Tronesmafiaen liker mer enn Sandnes Ulf, så er det biljard. Og syk humor. Men det snakker vi ikke om.

Kampen gikk jo rett i dass, men en god del av oss lot oss fascinere av måten hjemmesupporterne oppførte seg under kampen: Hele langsiden ovenfor oss stod og hoppet og sang unisont opptil flere ganger, og det var et meget bra stykke tifo til innmarsjen. Nå gir det mening at representanter fra klanen støtt og stadig fremtrer med en skikkelig overlegen og arrogant holdning, for så vidt vi kunne se så var det ekstremt god stemning på stadion den kvelden.

God stemning var det selvfølgelig også på bortefeltet, med kun ett lite minus: En overivrig person som tilsynelatende konstant begynte på nye heiarop (som han for øvrig ikke kunne 100%) når hele resten av feltet var godt i gang med et annet. Jeg vet ikke hvem du er, men hvis du føler deg truffet så vær vennlig og ikke gjenta den feilen. Det spolerer moroa for alle oss andre.

Uansett: God stemning var det på bortefeltet! Bortsett fra når målene trillet inn, så klart. Det var mildt sagt en del irritasjon da vi fikk vite at Viking, det tidligere medaljejagende Viking, hadde sluppet inn mål i sin kamp mot Sarpsborg. Esben hadde allerede begynt å kalkulere drivstoff- og ferjekostnadene fra Volda til Ranheim da meldingen tikket inn om en utlikning, og det magre studentbudsjettet så ut til å stå i stand til å bli reddet likevel. Sykere ting har skjedd i fotball enn at Viking FK scorer mål mot slutten av en kamp.

Det øyeblikket vi hørte jubelen fra pressetribunen over oss er noe av det mest surrealistiske som har hendt. «Hvorfor jubler de?» var det mange av oss som sikkert tenkte først. «Hvorfor står Asle der og brøler dyrisk mot gaukereiret?» tenkte vi igjen, og da demret det: Viking hadde snudd kampen. Sandnes Ulf er på sikker grunn. Da var det bare å slippe jubelen løs!

Nå er det bare å slappe helt av, og returnere til det som kan minne om et normalt liv: En liv der ikke fotballaget man holder med kjemper med nebb og klør om å sikre kontrakt til neste sesong, og der bortekampene innen rekkevidde står på rekke og rad. Noen av oss har tross alt eksamen som skal bestås om ikke så lenge!

Helt til slutt ønsker vi å nevne at det er forferdelig trist å se Tromsø rykke ned. Det er jo helt sprøtt at de skal ryke på den måten som har skjedd. Våre tanker går med til alle som har tilknytning til denne sympatiske klubben.